Denne uken har jeg vært på møter og konferanse i Aberdeen. Jeg må innrømme at det var helt strålende. Selv om jeg bare bodde der et år føler jeg en tilknytning til stedet. Merkelig med det, hvordan noen steder får en viktig plass i hjertet:) Jeg trodde det kom til å bli merkelig å være i Aberdeen uten at mine gamle venner var der. Og det ville det nok skulle jeg ha vært der lenger. Men for 3 dager var det så fint å vandre rundt, stadig smile over gamle minner og ikke minst treffe noen av de som har blitt igjen i Aberdeen for å ta en phd. Jeg elsker når jeg kan kombinere business & pleasure. Kamerabatteriet lå i laderen hjemme, men jeg tar med noen bilder tatt tidligere som viser at Aberdeen er mer enn bare en grå granittby!
En ting med Aberdeen som ikke er så elskbart er de enorme måkene. Det hører til historien at jeg har en voldsom frykt for fugler.. I Aberdeen er måkene på størrelse med små hunder, og de er svært pågående. Dessuten er de litt smarte, og har fått teften på menneskemat... På universitetet kan man for eksempel aldri spise mat utendørs, da stuper måkene ned og grabber til seg byttet (heldigvis ikke selvopplevd, men observert flerfoldige ganger). Et litt morsomt minne var da min tyske venn skrek mot noen måker som ville stjele kaken (tysk kake, tilsendt fra Tyskland) han skulle ha til kaffen i solen;)
For å illustrere mitt poeng kommer denne videoen av "Sammy the seagull" som stjeler chips i butikken...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar