Samme utsikten da jeg gikk og la meg halv ett. Mørkere enn dette ble det ikke. Midnattsolen var visst bare noen uker unna.
Jeg hadde stresset litt med forberedelsene til det korte oppholdet i Kirkenes. Det jeg tilslutt landet på var å holde lunsj og møtet på hotellet, og så dra på en utflukt på kvelden og spise på et sted som heter BirkHusky. Som navnet tilsier så driver de med hunder og hundeløp. Hundene liker best kalde dager, så lite hundekjøring nå om dagen. Men de drev spisested også. Utrolig hyggelig sted. De hadde fyrt opp til oss i et langhus som var bygget på samme måte som vikingene gjorde. Der satt vi på reinsdyrskinn og fikk servert en 3-retters middag. Jeg tror muligens vi var de første gjestene som kom i dress og skjørt, men hyggelig var det likevel:) Og så god mat. Forrett var suppe med kongekrabbe, hovedrett var indrefilet av rein og til dessert hjemmelaget is med multer. Alt lokale råvarer. Og disse finnmarkingene er så ivrige på å synge og fortelle.. selv om det blir litt rorbu-stemning til tider.
Fine, fine husky-valper! Jeg fikk holde den ene, skulle så altfor gjerne tatt den med meg hjem! Ah, nå får jeg lyst på en valp!
Som en del av utflukten til pasvikdalen hvor vi spiste ble vi hentet på hotellet i minibuss av en lokal original. Han elsket å fortelle, og det var utrolig interessant å høre lokal historie. Jeg må innrømme at jeg lot meg overraske over avstandene i Finnmark, selv om jeg egentlig vet det. Før vi dro tilbake til Oslo i dag hadde jeg invitert et energiselskap til å komme og holde et foredrag for oss. Hun bodde i Hammerfest, noe jeg ikke tenkte så voldsomt mye over. Det viste seg riktignok at hun bruker 3 timer - med fly- fra Hammerfest til Kirkenes, selvsagt også fordi flyet stopper i hver fjord. Men i alle dager. En annen ting jeg lot meg overraske over da vi kjørte gjennom pasvikdalen til BirkHusky i går, var hvor nært Russland faktisk lå. Guiden vår informerte om at alt på andre siden av elven er Russland. Bildet under er tatt der hvor vi spiste, og Russland er rett på andre siden av den lille elven der. I følge guiden er man observert hele tiden mens man befinner seg langs grensen. Vi prøvde å flire litt, for man kan jo ikke se noen. Men tviler egentlig ikke...
Veldig spennende å oppleve Kirkenes og Finnmark. Mye fin natur, spennende historie og hyggelige folk. Men må nok innrømme at jeg ikke kunne tenke meg å bo i Kirkenes. Selve byen var en litt trist industriby, og den mørketiden frister lite.. Samtidig må jeg innrømme at jeg liker det urbane liv. De finnmarkingene vi snakket med understreket gleden over stillheten og det at man hadde mye plass. Vel og bra tenker jeg, men jeg tror jeg kan få dekket det behovet på en ferietur. For jeg kan absolutt tenke meg å komme tilbake til Finnmark. Hm, kanskje Hurtigruten...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar